Av John Georg Ljosdal
Eg vil reise tilbake til barndommens slott,
til ei stue så værslitt og grå -
der rommet var lite, men hjertet så godt,
og himlen så tindrende blå.
Eg vil se gjennom ruta mot dalar og fjell,
Eg vil leve den julen som før, -
Da far kom fra skogen ein sen vinterkveld,
Og smilte mot elding og glør.
Eg vil fare så langt fra den svimlende by,
eg vil være det barnet eg var.
Eg vil reise i drømmen på rullende sky
Og springe inn døra til far.
Se, borte på teppet står grana så fin,
med engler og glitteret på.
Med papiret og kongler var stasen så fin,
Å, den grana eg enda kan sjå -
Eg vil krabbe i senga når kvelden er endt
- eg drømmer så godt når det snør -
Men først vil eg se om Guds stjerner blir tent
Og om englene åpner hans dør.
Og så kan eg sove ved hjertet til mor,
Det som levet og banka for meg.
For selv om ho sover blant steiner og jord
Er ho med meg og følger mitt steg.
Teksten til denne såre og forholdsvis ukjente julesangen er skrevet av John Ljosdal. Han har også skrevet teksten til ønskekonsertslageren "Gryta hennar mor", hvor han minnes de første barneårene sammen med foreldre og søsken.
Historien forteller at en dag da familien Ljosdal lå med "fanteskøyta" ved Kulholmen i Kristiansand, tok faren Jakob (min oldefar) sønnen John med til politikammeret. Der satte han igjen sønnen sin. Da var John Ljosdal bare seks år gammel, og han så aldri faren igjen. Tidligere hadde Jakob satt igjen en datter hos en skoleholder, så han var en hard mann.
- Jan Vidar Pedersen
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
