Jeg var ung og uerfaren, jeg var knapt sytten år
på kjærlighetens veier jeg klar og ferdig står
jeg ble så tidlig narret av en fra Dybendal
for han har piger mange og det foruten tall.
Han kom til meg hver aften med mange gode ord.
Hvis jeg han ikke trodde, så skikkelig han svor.
Du må da vel begripe jeg vil ei narre deg
Derpå kan jeg da sverge, vil du da tro på meg?
Men disse ord var falske og jeg det ei forstod
jeg var ung og uerfaren og han holdt seg for god
Han reiste da til byen for at forlove seg,
den største sorg på jorda den lade han på meg.
Og da han kom tilbake da hadde han fått ring
Han hadde da en anden kjær, slått meg ut av sinn.
Lot meg foraktet være, ut av min ringe stam
jeg må alene være om tiden faller lang.
Men dette har nå bygda den største skylda i
når to skal gi seg sammen så legger den seg ti
med sine falske tunger dom slenger ut for seg.
Dom haver nok forføret, ja mange flere enn meg.
Vi sitter i en villa tilhører Kokkins gård
og den skal han få kjøpe om han ifra oss går.
Dertil har han vel lovet og handel'n blir vel gjort
da må vi herfra flytte og det må skje litt fort
Om nogen vilde vite hvem dette diktet har
så er det en ung pike som er foruten far.
Hun sitter oppi skogen alene med sin mor.
Hun må ta del i sorgen, selv da den blir for stor
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
