Nu spelar høstvindens sus i bjørkens krona.
Den spelar både dag og natt, og aldri ro den får.
Aldrig så får man vel den som man elskar.
Aldri så får man vel den man har kjær.
Seg varfør, varfør, har du meg bortlemnat.
Lemnat som et vissnat løv i høstvindens sus.
Sørjande hjerta, legg deg at hvila.
Tro ei at vennen har deg forlatt.
Tro ei at vinterens iskolda kylar,
har bortlemnat minnen från en sommar som er gjømt.
Om jag fikk vandra, fikk vandra vid din sida.
Sida om sida, ock hand uti hand.
Tenk om jag kunne få kyssa bort i tårar,
tala med henne en høstdrømmars nat
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
