Av Vinvana
Neste år er det hundre år siden franskmannen Alfred Binet (1857-1911) lanserte verdens første brukbare intelligenstest. Men for oss romanifolk er dette neppe et jubileum det er verdt å markere på noen som helst slags måte.
Bakgrunnen for lanseringen av intelligenstesten, var at de franske utdanningsmyndighetene hadde et ønske om å vurdere hvilke elever som egnet seg for undervisning i de spesielle skolene for evneretarderte/tilbakestående som var under oppbygning i Frankrike.
Som medlem av en kommisjon nedsatt av undervisningsmyndighetene, ble psykologen og forskeren Alfred Binet den som utarbeidet intelligenstesten i fellesskap med en annen forsker. Testen bar derfor navnet Binet-Simons intelligensprøve. Oppgavene i testen var ordnet etter stigende vanskelighetsgrad og for Binet var intelligensen evnen til å bedømme, å forstå og å resonnere. Prøven han lanserte i 1905 var da også laget slik at den fremstod som nettopp et eksempel på dette. Intelligenstesten ble i Frankrike etterhvert sett på som et nyttig hjelpemiddel for å "sortere" mennesker, men det var amerikanerne som virkelig trykket intelligenstesten til sitt bryst og på en måte dannet mønster for hvordan den skulle brukes. Etter hvert spredte denne testformen seg til flere land, og den dukket også opp i Norge. Her til lands hadde "Fanteproblemet" blitt voldsomt fokusert i etterkant av Eilert Sundts bøker fra midten av 1800-tallet. "Problemet" var oppe til debatt i Stortinget flere ganger på 1890-tallet. Og etterhvert ble Foreningen for motarbeidelse av omstreifervesenet (forløperen til Norsk Misjon blant hjemløse) stiftet for å utføre et "redningarbeid i den kristelige nestekjærlighetens ånd". Dette "redningsarbeidet" ble drevet på flere områder, og omfattet blant annet å fjerne romanibarna fra foreldrene så tidlig som mulig - og å plante dem i nye og etter sigende bedre omgivelser. Rasehygiene var etter hvert blitt et begrep også i Norge, og når det gjaldt politikken ovenfor romanifolket bygde denne i utgangspunktet på Jon Alfred Mjøens bok Racehygiene (1914). Mjøen baserte sin forskning blant annet på et års opphold i Nord-Norge, der han hadde truffet avkom av "tatere og nordmænd". En slik rasesammenblanding var i følge Mjøen særskilt uheldig, og ble tatt til inntekt for at slik "bastarddannelse" i høyeste grad burde unngås. Ei heller måtte romanifolket få lov til å formere seg fritt - det burde settes inn tiltak for å hindre utbredelsen av dette folket. Høytstående norske myndighetspersoner hadde på 1920-tallet lenge hevdet at romanifolket var en "lavere rase". Med bakgrunn i dette kunne "bekjempelsen av omstreifervesenet" gå lengre i sine rasehygieniske tiltak. Det ble derfor utarbeidet følgende forslag for å bli kvitt "taterplagen": intelligensmåling, sterilisering, internering og vergerådsplikt til å ta hånd om barna. Bak samtlige punkter var det romanifolkets påståtte lave intelligens som lå til grunn. Dette var i tråd med den nye arvelæren, der romanifolket ble sett på som tilbakestående individer.
Målingene som etter hvert var mulige å foreta med intelligenstestene, skulle være "beviset" på romanifolkets underlegenhet - og igjen danne rammen rundt tiltakene rettet mot folkegruppen. En medisinerstudent som tok i bruk intelligenstestene ved Norsk Misjon blant hjemløses barnehjem, konkluderte med at romanifolket som gruppe utgjorde "et undermåls folkeferd". Det ble også hevdet at romanibarna arvet foreldrenes slette intelligens - et moment som skulle bli brukt i kampen for å tvangssterilisere både kvinner og menn med romanibakgrunn. Også på dette området ble intelligenstestene brukt som et arbeidsredskap og grunnlag for kriterier for slike avgjørelser. Ble en persons intelligenskvotient (IQ) funnet for lav, hadde ikke personen selv råderett over egen skjebne. Da åpnet loven for sterilisering. Målingene av intelligensen dreide seg om hårfine grenser. Med andre ord var skillet for både å bli stemplet som evneveik, tvangssterilisert, plassert i skolehjem eller i barnehjem marginale. Svært mange romanibarn havnet etter hvert i de nye institusjonene, gjerne kalt spesialskoler eller skolehjem, som ble bygget rundt omkring i Norge. Intelligenstestingene lå også i stor grad bak disse avgjørelsene. De "undermåls taterbarna" som i følge myndighetenes utstrakte testing ikke holdt mål, måtte plasseres et sted - og dokumentasjonen i ettertid har vist at man ikke manglet alternativer. Hundrevis av romanibarn tilbrakte hele eller deler av sin oppvekst innenfor institusjonsveggene.
Det er vanskelig å hevde at disse intelligenstestene på noen måte ytte romanifolket rettferdighet. Romanibarna gjorde det ikke spesielt godt på disse testene. hvilket i og for seg var ganske naturlig, ettersom intelligenstestene i stor grad bygde på å bedømme, forstå og resonnere rundt det som var lærdom i de fastboendes hjem og skole. En som mangler skolegang må nødvendigvis gjøre det dårlig på en intelligenstest basert på skolegang! Romanibarnas lærdom og hverdag var noe forskjellig fra de fastboendes, men dette gjorde dem neppe mindre intelligente. Den samme problematikken har man sett gjentatte ganger, f.eks. ved å bruke tester etter vestlig standard i andre deler av verden. Dessverre har dette i alt for stor grad blitt tatt til inntekt for å degradere hele folkegrupper.
Selv hadde Alfred Binet ingenting til overs for finregning på intelligens, marginalavgjørelser og sortering - noe som etterhvert fulgte i intelligenstestens kjølvann. Binet døde i 1911, og slapp i så måte å oppleve det graverende misbruket av hans intelligenstest og hvilke følger dette skulle få for flere folkegrupper. Intelligenstestingen har alltid vært omstridt. I de senere årene har den amerikanske professoren og pedagogen Howard Gardner vært en av dem som har ment at intelligens er noe mer enn IQ. Gardner har lansert begrepet multippel intelligens, som tar langt flere hensyn til at mennesker er forskjellige og at det skal være rom for disse ulikhetene. Men som med Binets intelligenstest kan stort sett all vitenskap misbrukes. Dette fikk også Howard Gardner erfare da han nylig fant ut at hans egne teorier ble brukt for å undertrykke Australias urbefolkning, aboriginerne. Dette viser at der rasisme og fremmedfrykt finner grobunn og får utfolde seg, er det grunn til å være på vakt. Men enda verre blir det når myndighetene misbruker teorier, forskning og vitenskap for så å la det danne grunnlag for å forsøke å utrydde en etnisk minoritet. Det er derfor større grunn til å feire vår egen eksistens som folkegruppe - og at vi har overlevd mot alle odds - enn å feire intelligenstestens hundreårsjubileum neste år.
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
