«Tradra - i går ble jeg tater» føles som en viktig film
Først og fremst fordi den setter lys på overgrep i vår nære, norske fortid. Og overgrep behøver alltid å bli belyst, igjen og igjen, slik at mennesker blir opplyste og ikke glemmer.
Overgrepene er ferske og skjedde for bare noen tiår tilbake. De ble utført av den norske stat.
Det uhyrlige ligger i nakne og grelle fakta: I sitt forsøk på å integrere romanifolket - taterne - i det norske storsamfunnet, ble taterne utsatt for grusomheter og gjennomgikk mye lidelse.
Familier ble brutalt splittet opp, barn ble røvet vekk fra sine foreldre og utsatt for vold og overgrep, mennesker ble sterilisert, og mange av dem ble lobotomert.
Det skjedde i demokratiet Norge.
Filmen er både en indre og ytre reise hos Bjørn Granum. For få år siden, da han var 44 år, ble han en kveld kontaktet av en flokk mennesker. En eldre kvinne blant dem fortalte at hun var hans biologiske mor.
Så fikk han historien om sin begynnelse: Den norske stat stjal ham fra moren umiddelbart etter fødselen, og satte ham i en kort periode på barnehjem før han ble adoptert bort.
I filmen forteller Bjørn Granum om sine forsøk på å finne sine røtter, å sette sammen et puslespill. Samtidig vil han vite mer om romanikulturen, med vekt på taternes - de reisendes - musikk-kultur.
Han finner ut at hans forhistorie også er en historie om overgrep.
Lasse Johansen blir hans guide inn i taterkulturen. Han er vokst opp på landveien, sammen med Bjørns nære familie. Han får en ny onkel: sangeren Elias Akselsen. Og sammen med blant andre Linda Akselsen møter han tidligere barnehjemsbarn på Sørlandet.
Dette er en viktig dokumentarfilm som baserer seg på intervjuer, gamle fotos og besøk på gamle trakter, blant dem arbeidsleiren Svanviken.
Se den - og bli klokere. Tradra
Kilde: Fædrelandsvennen
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
