Rasehygieniske teorier
Rasehygieniske teorier har skapt dagens holdninger til mennesker fra andre verdensdeler og til funksjonshemmede. Norge sto sentralt i lanseringen av rasehygieniske teorier, skriver kronikkforfatteren Karl Kristian Valerius Nilsen.
Allerede i 1767 sa William Petty i The Scale of Creatures at europeerne skilte seg ut fra afrikanerne ikke bare i farge … men ved hjernenes indre egenskaper. Herman Merivale sa i 1838 at den hvite rase er bestemt av skjebnen til å utrydde den ville. I 1883 kom Herbert Spencers bok Utviklingslære på svensk, og sosialdarwinismen fikk gjennombrudd i Norden.
Samer, finner og tatere
Så tidlig som på 1300 tallet forsøkte en med norsk bosetting langs kysten opp til Finnmark og i 1530 kom sjøfinnskatten og fjellfinnskatten. I 1595 skulle tatere utvises fra riket og høvdingene dømmes til døden. 1609: heksebrenning av samer. 1735: første tukthus for tatere i Trondheim. 1880: all undervisning av samisk og finsk fjernes. I 1900 kom løsgjengerloven, og i 1902 ble det fastlagt at jord bare kunne selges og kjøpes av de som leser og skriver norsk og som bruker norsk i det daglige liv i Finnmark. I 1924 satte skoledirektør Brygfjell i Finnmark som mål å utrydde den samiske kulturen.
Mjøen bidro til nazistenes raseteorier
I 1906 ble Vinderen Biologiske Laboratorium opprettet med dr. Jon Alfred Hansen Mjøen som leder, her skulle det forskes på rasebiologi. Samene ble en viktig gruppe å forske på. Mjøen var er en av grunnleggerne av den Internasjonale organisasjonen for rasehygiene. Og utarbeidet det første internasjonale program om rasehygiene som ble vedtatt i Paris i 1913. Mjøen fikk også stor betydning for nazistenes utvikling av raseteorier.
Intellektuelle i arbeiderbevegelsen for rasehygiene
De som sto fremst, og hadde rasehygienen som kampsak i de skandinaviske land, var arbeiderbevegelsen. Fremtredende intellektuelle i arbeiderbevegelsen var de ivrige forkjempere for psykiatrien og rasehygieniske tiltak. I Danmark var psykiateren og sosialdemokraten Karl Steinche, som i 1920 kom ut med boken Fremtidens Forsørgelsevæsen en framstående talsmann for rasehygieniske spørsmål. I Norge var Mjøen, Johan Scharffenberg og Ingvald B. Carlsen fremtredende personer innen rasehygiene. Scharffenberg hadde en avisartikkel i Arbeiderbladet i 1934 som omhandlet tiltak overfor omstreifere, internering og sterilisering og så videre. En av de som støttet teoriene var arbeiderpartimannen Martin Tranmæl.
Barn av god fødsel
Eugenikk, som er av gresk opprinnelse, betyr fritt oversatt ”barn av god føsel” (iflg. Kristoffer Kolltveit). Begrepet ble første gang lansert av Francis Galton i 1869, som var opptatt av ekteskapsforbud og sterilisering for å øke antallet ”gode” barn. Ble rasen besudlet av fremmede elementer ville det frembringe uheldige egenskaper hos menneskene. En skulle ikke benytte seg av uopplyste og laverestående individer, men av den ”gode” overklassen.
Alle disse rasehygieniske teoriene satte sitt preg på holdningene i samfunnet, samer, finske innvandrere, tatere og jøder var ikke ”barn av god fødsel” men mennesker med dårlige gener. Allerede på 1860-tallet drev Ludvik Dahl med målinger av skaller på samer, og Michael Holmboe framsatte i 1889 hypoteser om at den kortskallede kystbefolkningen var mer utsatt for sinnssykdom enn den kraftige, langskallede rasen i de indre fjellbygdene. Psykiateren Rolv Gjessing drev på 20-tallet med antroposentriske undersøkelser av samer og kvener på Finnmarksvidda.
Moralsk og åndelig smitte
Med skoleloven av 1860 begynte utskillelsesprosessen og i 1881 kom en lov om skole for døve, blinde og åndssvake, skolen ble ikke opprettet for å gi et bedre skoletilbud til denne gruppen, men for at normalskolen skulle befris for moralsk og sosial smitte. På 1920-tallet og framover var rasehygienen et medisinsk spesialområde under psykiatrien. I 1896 kom vergerådsloven overfor tatere ved bygging av egne barnehjem og arbeidskolonier. Begreper som ”vanartet”, ”sædelig fordærvet”, ”tater”, ”løsgjenger”, ”haabløs”, ”abnorm” og så videre var diagnoser som ble brukt. Mjøen gikk inn for at åndssvake, epileptikere og ”lignedne aandelig og legemlig forkrøblede individer” måtte interneres, hvert kjønn for seg.
Steriliseringsloven vedtatt mot en stemme i 1934
Omstreiferkomiteens konklusjon kom i 1932 og sa blant annet: Komiteen vil derfor varmt anbefale at der snarest mulig blir vedtatt en lov som gir adgang til å ufruktbargjøre lavtstående og mindreverdige individer.
Taterne ble delt inn i to grupper: "de håpløse" og "de lavtstående". Den første gruppen skulle interneres og den andre skulle steriliseres.
Hitlers Euthanasia-program
J. A. Mjøen foreslo den tyske rasehygieniker dr. Alfred Ploetz til Nobels fredspris. Samtidig med at Hitler kom til makten i Tyskland vedtok de en steriliseringslov i 1933. I løpet av krigsårene ble cirka 66 % av den jødiske befolkning drept som et ledd i Hitlers Euthanasia Program. Det var ikke bare jødene som led samme skjebne, men også sigøynere, Jehovas Vidner. 200.000 mennesker med utviklingshemning, psykiske problemer eller fysisk funksjonshemning ble drept av nazistene, og 400.000 ble tvangssterilisert som et ledd i programmet.
Funksjonsrasisme
”Han er lenket til rullestolen”, er et godt innarbeidet begrep, og blir ofte brukt i nyhetsbildet. Jeg har personlig ikke sett noen som har vært lenket til en rullestol. Vi kjenner igjen holdningene og ordbruken fra de rasehygieniske teoriene.
Hvorfor snakker du til han eller hun som står ved siden av han som sitter i rullestolen?
forstår han deg ikke?
kan han ikke prate?
kan han ikke tenke?
er han hjernedød?
Jeg må jo spørre deg, fordi jeg forstår ikke din handlemåte. Like lite som jeg forstår hvorfor så mange funksjonshemmede er stengt ute fra skolene, arbeidslivet, kulturtilbudet, kollektivtrafikken, utelivet og så videre. Hensikten er kanskje den samme som da det i 1881 kom en lov om skole for døve, blinde og åndssvake. Skolen ble ikke opprettet for å gi et bedre skoletilbud til denne gruppen, men for at normalskolen skulle befris for moralsk og sosial smitte.
Alt tyder på at arbeidslivet lever i den samme frykten som for 110 år siden. Dette ser vi klart på de oppfatningene og reaksjonene som et stort flertall av funksjonshemmede møter blant offentlig ansatte og i hverdagen for øvrig, og ikke minst i arbeidslivet.
Karl Kristian Valerius Nilsen har jobbet som illustratør, avistegner, typograf og grafisk formgiver. Han engasjerer seg i spørsmål om minoriteter, og er blant annet tilknyttet Norges Handikapforbund.
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
