Det ruller ei vogn gjennom livet,
og ingen vet veien den drar -
Du fødtes til fantefolks evige ferd
med taternes konge til far.
Ei svarthåra veiens prinsesse
fikk holde ei bjønesterk hand
og endte som taternes dronning
med arv fra han far, Stor-Johan.
Så rusla du trufast bak vogna
i følge med kvinner og menn
der du fikk din del av det rastløse blod,
og vegen du gikk ble din venn.
Ditt hjem ble den rullende kjerra
med utsyn mot skoger og gjell,
hvor taket var sjølveste himlen
med stjerner som tentes mot kveld.
Når leirbålet slokna mot natta
og følge og skog gikk i ett
da hvilte du kroppen mot mose og lyng -
en vandringsdag gjorde deg trett.
Men du kanskje tente en flamme
mer varig enn leirbålets glød
hos gutten med odel til garden,
med eng og det daglige brød.
Og du møtte ydmjuk din skjebne
da vegen ble kronglet og hard.
Marie, du rakte fram handa til dem
som trengte ei mor og en far, -
Nå bærer du sølja og beltet,
med taterdronningens glans.
Så gi meg din spådom om livet,
du vet, livet er ingen dans
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
