av ukjent
Herre, du vet bedre enn jeg at jeg blir eldre, og at jeg en dag blir gammel
Avhold meg fra den fatale vanen alltid å skulle si noe om et hvert emne og ved en hver anledning
Fri meg fra trangen til å ordne opp i andres saker
Gjør meg omtenksom, men ikke kuet, hjelpsom, men ikke dominerende
Med mitt umåtelige fond av viten er det synd at ikke alt jeg vet skal komme til nytte, men jeg vil jo gjerne beholde noen venner til slutt
Hjelp meg å unngå oppramsing av detaljer, og la meg beholde nok oversikt til å komme til poenget
Foregl min lepper når det gjelder mine plager og skavanker, for de øker, og trangen til å dvele ved dem stiger med årene
Jeg tør ikke be om bedre hukommelse, men jeg ber om økende ydmykhet og litt mindre skråsikkerhet når min hukommelse kolliderer med andres
Gi meg den nådegaven å innse at jeg av og til tar feil
La meg forbli vennlig, innen rimelighetens grense
Jeg ønsker ikke å bli noen helgen, fordi noen av dem er så vanskelig å leve sammen med
Men et surt, gammelt menneske er en av djevelens største forbannelser
Gi meg evnen til å se det gode hvor en minst skulle vente det, og til å oppdage anlegg hos mennesker som synes blottet for talent
Gjør meg elskelig nok til å fortelle dem dette – Amen.
Skrevet av en ukjent, middelaldrende nonne, og funnet mange år etter hennes død i et kloster
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
