Av Dagfinn Olsen
Den gamle grå stua har en gang vært så hvit,
Men, det var den gang, da jeg var så liten.
Jeg sitter her i gresset, og minnes det så fint,
Tenk – nå er jeg så gammel og så sliten.
Her var det en gang have med fine epletrær,
Nå er her bare mosegrodde kvister.
Her rullet vi og lekte i hjemmelagde klær,
Som omsydd var av klær fra gamle kister.
Der borte, der sto fjøset med alle dyra i.
Nå er der bare brennesle og steiner.
Den gode tid jeg minnes, den er nå gått forbi,
Mitt barndomshjem er overvokst med einer.
Å du som bor i blokka, du skulle bare visst,
Her beitet det før sau, og fine kuer,
Nå er her bare blokker det er for meg så trist,
Se – byggelaga over oss de ruver.
Men, en gang blir det mangel på melk, mel og kjøtt,
Da spør de selv hvor småbruket har blitt av.
Jeg orker ei forklare, jeg er gammel og trøtt,
Men, tro meg de vil angre alt de har tatt av.
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
