Av Dagfinn Olsen
Du går til fabrikken de morgentimer grå,
Og undres vel på meg som ikke gidder.
Ja, hvorfor det vil du nok aldri’n forstå,
Din tankegang er over alle vidder
Du stresser og sliter, for hytte, bil og båt,
For luksus det er visst alt som teller.
Når ryggen din blir øm, og din panne svettevåt,
Da ofte en fortvilet tår du feller.
Så falsk er din lykke, det må du vel forstå,
Og syk blir din sjel og din helse.
Om noen år du kanskje for tidlig fra oss går,
Unnskyld at jeg prøver deg å frelse.
Så blir det auksjon på alt ting som var ditt,
Og solgt for en liten billig penge.
Så lite det var, de regnet det for skitt,
Tenk – det som du sleit for så lenge.
Copyright © by Samlested for romanifolket All Right Reserved.
