Samlested for romanifolket

- Vår største leder noensinne

Ludvig Karlsens grav på Nordstrand kirkegård var første møtested for hans familie og mange av hans utallige venner som ønsket å samles for å minnes ham. Den ga han alltid til Jesus.

Wigdis Larsen Ross, en av lokallagslederne for Landsorganisasjonen for Romanifolket var den første som la ned krans. Hun minnet om at Ludvig Karlsen hadde en enorm betydning for Romanifolket.

- Han var frelst og la en vei fremover for de reisende. Vi vil gjerne hedre ham på denne måten hvert år, sa hun.
- Ludvig var fetter til min mormor, fortalte Solfrid Karlsen som i likhet med Wigdis Larsen Ross la vekt på Ludvig som veibryter som sørget for oppreising av Romanifolket.

- Gud bruker de talentene som er, og får frem det positive også i vår kultur, pekte hun på. Senter mot antisemittisme ved Rachel Suissa, la også ned krans som takk til jødevennen Ludvig.

Se bildegalleri fra minnemarkeringen HER. Kilde: IDAG.no - takk til Vinvana!

Barna som ble tatt

De ble fjernet fra familiene sine og plassert i institusjoner. «Nasjonens barn» er tittelen vandreutstillingen som åpner på Bymuseet tirsdag.

FROGNERPARKEN: Vandreutstillingen undertegnet Bernt Eide handler om barn av romanifolket (taterne). Det som skjedde dem, skjedde i regi av den norske stat for å få bukt med den «fordervede» romanikulturen.

Spesialskoler og arbeidskraft

Cirka 1500-2000 barn ble tatt fra sine romaniforeldre gjennom 1900-tallet. De ble plassert i barnehjem, spesialskoler, brukt som arbeidskraft på gårdsbruk og i norske familier. Noen måtte reise til Svanviken arbeidsleir sammen med sine foreldre. Hovedmålet var hele veien å bryte forbindelsen mellom individene, og taternes egen slekt og kultur.

Et vitnesbyrd

Barnehjemmene og fosterhjemmene var i de fleste tilfellene en katastrofe for barna. I «Nasjonens barn» tar noen av dem ordet og gir et vitnesbyrd for samtid og ettertid om dette mørke kapittelet i Norges nære historie. «Nasjonens barn» tar vare på deres fortellinger og dokumentasjon. Sentralt i utstillingen står fotografiske portretter av deltakerne. Mange lever lever fortsatt og er fra 30-års alder og oppover.

Fra utstillingen:

«De tok oss alle fire ungene og kjørte oss til Holbergsgate 5 i Oslo. Der slet de fra oss de yngre brødrene våre, de hang rundt halsen på oss og gråt. Guttene ble sendt til NMHs barnehjem på Eidsvoll (Norsk Misjon blant hjemløse) . Vi jentene ble sendt på skolehjem for evneveike, men evneveike, det var vi ikke. De sa det bare var midlertidig, at «mamma og pappa kommer snart og henter dere.» Men vi forsto jo ganske fort at dette var løgn, vi fikk jo ikke engang lov til å ta imot telefon eller brev eller noen ting.»

Silje Villemo Fatah var 14 år da hun og hennes tre søsken ble tatt fra foreldrene i 1956.

Ukjent del

I 1998 beklaget regjeringen ydmykt overfor romanifolket for første gang. Men i dag, 12 år seinere, er fortsatt denne delen av historien ukjent for nordmenn flest. Barna lærer normalt ikke noe om dette på skolen. Gjennom vandreutstillingen «Nasjonens barn» ligger et ønske om å bidra til at dette endrer seg.

Kilde: Oslo Bymuseum

Åpningsforedrag ved Bernt Eide på Bymuseet tirsdag 23. klokken 18.00. Tittelen på foredraget er «Barna Norge tok for å rense landet for tatere».

Kilde: Akerposten.no - takk til Vinvana!

Vesle-Hjalmar og vinterslottet

FRYKTEN FOR DET FREMMEDE

Høytlesningsboka om tatergutten Vesle-Hjalmar beveger seg mellom pedagogikk og fortelling, romantisering og svartmaling, gjenkjennelsen og det eksotiske.

Misjonen! Vesle-Hjalmar følte at hjertet hoppet bare han hørte ordet. […] Ja, tenk om misjonen plutselig kom kjørende i de store, svarte bilene sine og tok dem med makt, alle sammen?

Tatergutten Vesle-Hjalmar i Vesle-Hjalmar og vinterslottet var ikke alene om å frykte Norsk Misjon blant Hjemløse (NMH). Fra 1900 til 1970 tok NMH «hånd om» mer enn 1500 taterunger. Det er godt dokumentert, blant annet gjennom Bernt Eides prosjekt «Nasjonens barn», at NMH og den norske staten skilte barn og foreldre, steriliserte kvinner, tvangsinnla og lobotomerte i den hensikt å utradere romanifolket fra norsk jord. Denne etniske rensningen, som fortsatte like iherdig i tiår etter Holocaust, er et skammens kapittel i norsk historie.

Den brutale norske assimileringspolitikken danner bakteppet både for billedboka Vesle-Hjalmar og kilden (2001) og den nye høytlesningsboka om Vesle-Hjalmar og familien hans. En kan derfor bli overrasket over hvor trygg Vesle-Hjalmars barndom framstår i de to fortellingene. Tatergutten har mange omsorgsfulle voksenpersoner rundt seg, en rotfestet gudstro og en livlig fantasi. Skepsisen til bøndene og det norske kristenfolket ligger hele tiden og vaker i bakgrunnen, men forfatterne har bestemt seg for å holde det vonde på en armlengdes avstand. De formidler i stedet taterfolkets språk og kultur, uten å gi konflikten med storsamfunnet hovedrollen.

Et pedagogisk prosjekt
Begge forfattere har engasjert seg i taternes skjebne tidligere. Britt Karin Larsen er kjent for sin romantriologi om det reisende folket, og hun har inngående kjennskap til de norske taternes historie. Liv Andersen (tidligere Liv Borge) er selv av taterslekt og har skrevet både skjønnlitterært og i dokumentarisk om romaniskjebner. De to forfatternes barnebokprosjekt bærer tydelig preg av engasjementet deres, og er nok først og fremst pedagogisk motivert. Dette er en historie norske barn bør ha kjennskap til! Les mer på barnebokkritikk.no - Takk til Vinvana!

Museenes rolle i samfunnet

Kathrin Pabst Konservator NMF/Vest-Agder-museet Kristiansand PhD-student i programmet "religion, samfunn og etikk" ved UiA

Mange forbinder kulturhistoriske museer med stabbur og rosemalte kister. Å ta vare på og bevare bygninger og gjenstander på en profesjonell måte er riktignok en av de viktigste funksjonene museene alltid har hatt og fortsatt har. Også internt på museene synes det derfor å være vanskelig å orientere seg mot nye roller og funksjoner.

Ifølge de nye stortingsmeldingene skal kulturhistoriske museer bevare, forske, formidle – og fornye seg. De skal bruke sine muligheter som ytringsorganisasjoner, ikke bare faginstitusjoner. Dette synes å være lettere sagt enn gjort. Som Per B. Rekdal, seniorrådgiver ved Kulturhistorisk museum i Oslo, poengterer i et leserinnlegg i den siste utgaven av Museumsnytt, er museene vant til å ytre seg på basis av sine fagkunnskaper, men så snart de skal ta stilling til dagsaktuelle spørsmål er det ikke lenger mulig å forsvare mulig kritikk med en unik fagkunnskap. Det synes derfor ofte å være lettere ikke å ta opp samfunnsrelevante emner, spesielt hvis disse er vanskelige, kontroversielle eller tabubelagte.

Flere eksempler fra inn- og utland har vist at presse og befolkning kan reagere sterkt på tema som folk flest ikke vil snakke om, og at museumsansatte sjelden vet hvordan de skal håndtere disse reaksjonene. Quisling-utstillingen ved Telemark museum utløste sterke protester i nærmere 15 år før utstillingen åpnet; hovedbegrunnelsen var at en landsforræder ikke fortjener en plass på museum. Denne plassen skal være forbeholdt heltene og det positive ved landets historie.

Les mer på fvn.no - takk til Vinvana!

Fra Oleanestua på TV2

NYKIRKE: TV2 var i desember på Oleanestua på Nykirke for å filme Karl Sundby. Dette skal vises på God Morgen Norge mandag.

Filmingen som ble gjort under kulturkafèen 9. desember skal være en del av et portrett av skuespilleren som vises under mandagens morgensending.
På Nykirke underholdt Sundby foran en fullsatt kafé med monologen "Tatera kommer". Skuespilleren - kjent fra blant annet "Hotel Cæsar" - har selv forfedre fra romanifolket.

Kilde: Gjengangeren.no -takk til Vinvana!

Setter Åge i boks

16. januar inviterer Rock City Namsos og Kulturhuset til en dag viet musikkhistorien. Stikkordene er lys og varme - og masse rock.

NAMSOS: To utstillinger i Fylkesgalleriets lokaler blir åpnet denne dagen. Den ene tar for seg en av Norges mest folkekjære sanger gjennom 25 år - den andre hvordan det hele startet.

Vi snakker selvfølgelig om «Lys og varme» og Prudence.

- Utstillinga basert på Åges sang er bygget i en blackbox, der folk går inn i et rom. Det blir en helt annen måte å oppleve en utstilling på, sier Martin Hågensen i Rock City Namsos.

Nasjonalsang

«Lys og varme - historien om en sang» er innleid fra Ringve museum i Trondheim. Ved hjelp av lyttestasjoner kan besøkeren høre eksempler på en rekke versjoner av «Lys og varme».

- Den er en av de best besøkte utstillingene Ringve museum har hatt. Det er tydelig at mange har et forhold til sangen, sier Hågensen.

Kulturhusleder Roger Grande har selv opplevd utstillinga i Trondheim.

- Det er en minimalistisk, men utrolig spennende utstilling. Selv brukte jeg tre kvarter i det lille rommet, sier han.

Tekstene i utstillinga tar opp en diskusjon om artisters bruk av andres låter innen populærmusikken. Sangen er oversatt til alle de nordiske språkene og eksisterer også på engelsk, hollandsk og spansk.

- «Lys og varme» spilles i dag i dåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser - og er vel det nærmeste vi kommer en nasjonalsang nummer to, sier Grande.

Les mer i Namdalavisa - takk til Vinvana!

Tateren som takker Misjonen for livet

Det gikk 70 år før Kristian Bredesen sluttet å skjems over å være tater.

– Jeg har Norsk Misjon blant Hjemløse å takke for at jeg lever. Jeg led av underernæring og mangelsykdom. Legenes dom var at hvis jeg overlevde ville jeg få hjerneskade og varige alvorlige mén, sier 86-åringen.

Den pensjonerte skolesjefen fra Bømlo gir nå ut sin tredje bok med tater-tematikk. I «Taterbiskopen» rykker Kristian Bredesen ut mot biskoper, Kirkemøtet, romanifolkets organisasjoner og medier som han mener har skapt og formidlet myter og usannheter om taterlivet. Les mer i Vårt Land - Takk til Vinvana!

Skal kartlegge norsk taterpolitikk

Et nytt utvalg skal se på gjennomføringen av norsk politikk overfor tatere og dokumentere konsekvensene politikken har hatt for gruppen.

– Gjennom å opprette et romaniutvalg ønsker regjeringen å bidra til forsoningsprosessen mellom romanifolket og myndighetene i Norge. En samlet gjennomgang av hva som faktisk har skjedd er viktig for å komme videre i forsoningsarbeidet, sier fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap).

I 1999 ga daværende kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av norske myndigheter en offisiell unnskyldning til taterne for overgrepene som de har vært utsatt for.

Utvalgets mandat og sammensetning vil bli drøftet med organisasjonene innenfor gruppen.

Kilde: ostlendingen.no
Se også Agderavisen om denne saken

Et tøft liv for en 10-åring

Asgeir Borgemoen besøkte i høst Jasmin på 10 år i Tuzla i Bosnia-Hercegovina. Besøket gjorde stort inntrykk på Asgeir.

� Det er sjokkerende å oppleve på nært hold at Bosnia-Hercegovina fortsatt ikke har kommet seg på fote igjen etter krigen. Jeg har ikke visst at følgene av krigen i det tidligere Jugoslavia, som vi alle husker, var så store, sier Asgeir Borgemoen.

Barna er alltid taperne etter en krig eller langvarig konflikt. Ofte kollapser skolesystemet, helsetjenestene svikter og det er ikke penger til oppbygging av landet. Heller ikke er det nok jobber.

Store psykiske konsekvenser

I Bosnia-Hercegovina er også de psykiske konsekvensene av krigen store, kanskje fordi samfunnet ble delt etter etnisitet og religion. Disse skillelinjene preger alt fra jobbmarkedet og pensum i skolen til hvor befolkningen bosetter seg. Kulehullene i veggene og ruinene av utbombede hus gir også en daglig påminnelse om konflikten.

I Tuzla, noen timers kjøring fra landets hovedstad Sarajevo, er arbeidsledigheten skyhøy � opp mot 30 prosent.

� Da vi kom til Tuzla, lå forurensingen fra kullkraftverket som et lokk over byen på grunn av kulden. Lukta fra kullfyringen satte seg i alle klærne mine, forteller Asgeir Borgemoen.

Bor trangt, kaldt og elendig

Asgeir traff Jasmin, en tiårig gutt med roma-bakgrunn, som sliter med astma. Den forurensede luften gjorde livet hans enda vanskeligere.

Jasmin er ett av sju barn som bor sammen med foreldrene sine i et rom på omtrent 15 kvadratmeter. De har ikke elektrisitet til å lage mat, og de har ikke fyring. De sover rett på murgulvet � tett sammenhutlet for å holde varmen. Familien eier nesten ingenting. Asgeir syntes det var vanskelig å se hjemmet til Jasmin.

� Jeg blir helt satt ut av disse forholdene. Hele dagen er en kamp for alle som bor her, sier han. Les mer på rodnesedagene.no

Taterfolket � fra barn til voksen

Tale av statssekretær Raimo Valle ved åpningen av konferansen "Taterfolket – fra barn til voksen" 18. november 2009.

Med forbehold om endringer under framføring.

Jeg er svært glad for å være her ved denne konferansen om taterfolket – fra barn til voksen.

Konferansen i dag og i morgen tar opp mange viktige spørsmål som gjelder taternes historie og situasjon i dag. Selv har jeg ikke anledning til å delta på hele konferansen, men vil være med dere i dag. Min administrasjon vil delta begge dagene.

Prosjektet taterfolket - fra barn til voksen som ble satt i gang på initiativ fra Taternes Landsforening, er et viktig bidrag til å styrke kunnskapen om taternes liv og historie.
Mange av dere har bidratt til dette prosjektet og gjennom dette latt oss få ta del i egne tradisjoner og erfaringer. Dette vil vi takke dere for.

Vi vil også takke dere som gjennom dette prosjektet er med på å bygge erfaringer som vil være viktige i det videre arbeidet med å sikre taterne en sikker og god fremtid i det norske samfunnet.

Prosjektet vi i dag skal få vite resultatene fra, ser fremover. Det skal sikre mer kunnskap om taternes kultur og levevei i det norske samfunnet. Kunnskap om hverandre er en fundamental forutsetning for holdningsskaping og forståelse. Kun gjennom kunnskap kan vi fjerne de stereotypier vi har om hverandre og møte hverandre som likeverdige partnere i samhandling. Å skape forståelse og kunnskap gjennom skolen er svært viktig. Det er derfor gledelig at kunnskap om nasjonale minoriteter er kommet inn i Kunnskapsløftet, og at Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et temahefte om taterne til kulturformidling i barnehage og skole. Jeg vil herved oppfordre barnehager og skoler rundt omkring i landet til å ta i bruk dette heftet. Les mer på regjeringen.no - takk igjen til vår alles utrettelige Vinvana!