Mange forbinder kulturhistoriske museer med stabbur og rosemalte kister. Å ta vare på og bevare bygninger og gjenstander på en profesjonell måte er riktignok en av de viktigste funksjonene museene alltid har hatt og fortsatt har. Også internt på museene synes det derfor å være vanskelig å orientere seg mot nye roller og funksjoner.

Ifølge de nye stortingsmeldingene skal kulturhistoriske museer bevare, forske, formidle – og fornye seg. De skal bruke sine muligheter som ytringsorganisasjoner, ikke bare faginstitusjoner. Dette synes å være lettere sagt enn gjort. Som Per B. Rekdal, seniorrådgiver ved Kulturhistorisk museum i Oslo, poengterer i et leserinnlegg i den siste utgaven av Museumsnytt, er museene vant til å ytre seg på basis av sine fagkunnskaper, men så snart de skal ta stilling til dagsaktuelle spørsmål er det ikke lenger mulig å forsvare mulig kritikk med en unik fagkunnskap. Det synes derfor ofte å være lettere ikke å ta opp samfunnsrelevante emner, spesielt hvis disse er vanskelige, kontroversielle eller tabubelagte.

Flere eksempler fra inn- og utland har vist at presse og befolkning kan reagere sterkt på tema som folk flest ikke vil snakke om, og at museumsansatte sjelden vet hvordan de skal håndtere disse reaksjonene. Quisling-utstillingen ved Telemark museum utløste sterke protester i nærmere 15 år før utstillingen åpnet; hovedbegrunnelsen var at en landsforræder ikke fortjener en plass på museum. Denne plassen skal være forbeholdt heltene og det positive ved landets historie.

Les mer på fvn.no - takk til Vinvana!

NAMSOS: To utstillinger i Fylkesgalleriets lokaler blir åpnet denne dagen. Den ene tar for seg en av Norges mest folkekjære sanger gjennom 25 år - den andre hvordan det hele startet.

Vi snakker selvfølgelig om «Lys og varme» og Prudence.

- Utstillinga basert på Åges sang er bygget i en blackbox, der folk går inn i et rom. Det blir en helt annen måte å oppleve en utstilling på, sier Martin Hågensen i Rock City Namsos.

«Lys og varme - historien om en sang» er innleid fra Ringve museum i Trondheim. Ved hjelp av lyttestasjoner kan besøkeren høre eksempler på en rekke versjoner av «Lys og varme».

- Den er en av de best besøkte utstillingene Ringve museum har hatt. Det er tydelig at mange har et forhold til sangen, sier Hågensen.

Kulturhusleder Roger Grande har selv opplevd utstillinga i Trondheim.

- Det er en minimalistisk, men utrolig spennende utstilling. Selv brukte jeg tre kvarter i det lille rommet, sier han.

Tekstene i utstillinga tar opp en diskusjon om artisters bruk av andres låter innen populærmusikken. Sangen er oversatt til alle de nordiske språkene og eksisterer også på engelsk, hollandsk og spansk.

- «Lys og varme» spilles i dag i dåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser - og er vel det nærmeste vi kommer en nasjonalsang nummer to, sier Grande.

– Jeg har Norsk Misjon blant Hjemløse å takke for at jeg lever. Jeg led av underernæring og mangelsykdom. Legenes dom var at hvis jeg overlevde ville jeg få hjerneskade og varige alvorlige mén, sier 86-åringen.

Den pensjonerte skolesjefen fra Bømlo gir nå ut sin tredje bok med tater-tematikk. I «Taterbiskopen» rykker Kristian Bredesen ut mot biskoper, Kirkemøtet, romanifolkets organisasjoner og medier som han mener har skapt og formidlet myter og usannheter om taterlivet. Les mer i Vårt Land - Takk til Vinvana!

– Gjennom å opprette et romaniutvalg ønsker regjeringen å bidra til forsoningsprosessen mellom romanifolket og myndighetene i Norge. En samlet gjennomgang av hva som faktisk har skjedd er viktig for å komme videre i forsoningsarbeidet, sier fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap).

I 1999 ga daværende kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av norske myndigheter en offisiell unnskyldning til taterne for overgrepene som de har vært utsatt for.

Utvalgets mandat og sammensetning vil bli drøftet med organisasjonene innenfor gruppen.

Asgeir Borgemoen besøkte i høst Jasmin på 10 år i Tuzla i Bosnia-Hercegovina. Besøket gjorde stort inntrykk på Asgeir.

– Det er sjokkerende å oppleve på nært hold at Bosnia-Hercegovina fortsatt ikke har kommet seg på fote igjen etter krigen. Jeg har ikke visst at følgene av krigen i det tidligere Jugoslavia, som vi alle husker, var så store, sier Asgeir Borgemoen.

Barna er alltid taperne etter en krig eller langvarig konflikt. Ofte kollapser skolesystemet, helsetjenestene svikter og det er ikke penger til oppbygging av landet. Heller ikke er det nok jobber.

I Bosnia-Hercegovina er også de psykiske konsekvensene av krigen store, kanskje fordi samfunnet ble delt etter etnisitet og religion. Disse skillelinjene preger alt fra jobbmarkedet og pensum i skolen til hvor befolkningen bosetter seg. Kulehullene i veggene og ruinene av utbombede hus gir også en daglig påminnelse om konflikten.

I Tuzla, noen timers kjøring fra landets hovedstad Sarajevo, er arbeidsledigheten skyhøy – opp mot 30 prosent.

– Da vi kom til Tuzla, lå forurensingen fra kullkraftverket som et lokk over byen på grunn av kulden. Lukta fra kullfyringen satte seg i alle klærne mine, forteller Asgeir Borgemoen.

Asgeir traff Jasmin, en tiårig gutt med roma-bakgrunn, som sliter med astma. Den forurensede luften gjorde livet hans enda vanskeligere.

Jasmin er ett av sju barn som bor sammen med foreldrene sine i et rom på omtrent 15 kvadratmeter. De har ikke elektrisitet til å lage mat, og de har ikke fyring. De sover rett på murgulvet – tett sammenhutlet for å holde varmen. Familien eier nesten ingenting. Asgeir syntes det var vanskelig å se hjemmet til Jasmin.

– Jeg blir helt satt ut av disse forholdene. Hele dagen er en kamp for alle som bor her, sier han. Les mer på rodnesedagene.no

Tale av statssekretær Raimo Valle ved åpningen av konferansen "Taterfolket – fra barn til voksen" 18. november 2009.

Med forbehold om endringer under framføring.

Jeg er svært glad for å være her ved denne konferansen om taterfolket – fra barn til voksen.

Konferansen i dag og i morgen tar opp mange viktige spørsmål som gjelder taternes historie og situasjon i dag. Selv har jeg ikke anledning til å delta på hele konferansen, men vil være med dere i dag. Min administrasjon vil delta begge dagene. 

Prosjektet taterfolket - fra barn til voksen som ble satt i gang på initiativ fra Taternes Landsforening, er et viktig bidrag til å styrke kunnskapen om taternes liv og historie.
Mange av dere har bidratt til dette prosjektet og gjennom dette latt oss få ta del i egne tradisjoner og erfaringer.  Dette vil vi takke dere for.

Vi vil også takke dere som gjennom dette prosjektet er med på å bygge erfaringer som vil være viktige i det videre arbeidet med å sikre taterne en sikker og god fremtid i det norske samfunnet.

Prosjektet vi i dag skal få vite resultatene fra, ser fremover. Det skal sikre mer kunnskap om taternes kultur og levevei i det norske samfunnet. Kunnskap om hverandre er en fundamental forutsetning for holdningsskaping og forståelse. Kun gjennom kunnskap kan vi fjerne de stereotypier vi har om hverandre og møte hverandre som likeverdige partnere i samhandling. Å skape forståelse og kunnskap gjennom skolen er svært viktig. Det er derfor gledelig at kunnskap om nasjonale minoriteter er kommet inn i Kunnskapsløftet, og at Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et temahefte om taterne til kulturformidling i barnehage og skole. Jeg vil herved oppfordre barnehager og skoler rundt omkring i landet til å ta i bruk dette heftet. Les mer på regjeringen.no - takk igjen til vår alles utrettelige Vinvana!

Regjeringen vil opprette et utvalg som skal se på gjennomføringen av norsk politikk overfor romanifolket/taterne fram til i dag. Utvalget skal dokumentere hvilke konsekvenser politikken har hatt både for enkeltindivider og for gruppen som helhet. Utvalgets mandat og sammensetning vil bli drøftet med organisasjonene innenfor gruppen.

- Gjennom å opprette et romaniutvalg ønsker regjeringen å bidra til forsoningsprosessen mellom romanifolket og myndighetene i Norge,  sier statsråd Rigmor Aasrud. – En samlet gjennomgang av hva som faktisk har skjedd er viktig for å komme videre i forsoningsarbeidet.

Norsk romani/taterpolitikk hadde fra slutten av 1800-tallet og til midten av 1980-tallet som mål å avvikle ”omstreifervesenet”. Kulturen og levemåten til denne etniske gruppen skulle bringes til opphør, og romanifolket/taterne skulle lære seg å bli gode, norske borgere. I ettertid må assimileringspolitikken som ble gjennomført karakteriseres som kraftige overgrep mot gruppen – med blant annet tvangssterilisering, bortplassering av barn, plassering på Svanviken arbeidskoloni og innskrenkninger i tradisjonelt næringsgrunnlag og livsform.

Vi har for tiden en nyttig debatt om vårt forhold til vår egen krigshistorie. Her har mye vært fortrengt og glemt. Norge ligger i likhet med andre okkuperte land langt etter okkupanten Tyskland når det gjelder oppgjør med sin egen fortid. Dette kommer ikke minst fram i fortielsen rundt i landet av jødenes og taternes historie under okkupasjonen. Som ofre blir de nå nasjonalt minnet og har fått erstatning (skjønt mye gjenstår enda for taterne), men ute i landet er de ofte fraværende både som ofre og som krigsdeltakere.

De tre forskerne Alexander Dessingue, Marie Smith-Solbakken og Hans-Jørgen Wallin Weihe tar opp dette forsømte tema i en artikkel som neste år kommer i «Etter Lemkin – tidsskrift om folkemord», og som Weihe i år har behandlet i boken «Identity, understanding memory landscape», med utgangspunkt i et program på universitetet i Stavanger. De legger nå fram sine forskningsresultater på en konferanse på universitetet i Lund. Les mer på dagsavisen.no - takk til Vinvana!

Vigrid-leder Tore Tvedt (66) pensjonerer seg og avslutter arbeidet med organisasjonen.

Vigrid-nettverket ble startet i 1998 og har flere ganger markert seg i den norske offentligheten med kontroversielle synspunkter på blant annet rase, religion og et fiendtlig forhold til jøder.

Nå opplyser grunnlegger og mangeårig leder Tore Tvedt på sin hjemmeside at han pensjonerer seg og legger ned arbeidet med Vigrid. Les mer på Dagbladet.no - takk til Vinvana!